美国
ILL。:TERRED ROYAARDS。 请参阅WWW.LIBEX.EU

对和平的渴望能战胜美国的战斗机吗?


美国与中国: 美国外交政策精英们实行反华言论,并削减外交政策以支持要求。

头像
Lee是II教授,着有《美国可以从中国那里学到什么》(Berrett-Koehler出版社,2012)一书。 ©Project Syndicate,2019年
邮箱: ann@nytid.com
发布时间:2019年07月31日

在过去两年中,美国外交政策精英越来越把中国描绘成不仅是美国的竞争对手,而且是与苏联结盟的敌人。 尽管反华言论在美国已不是新鲜事,但唐纳德·特朗普总统的政府已大大提高和扩大了反华言论。 尽管两国之间有着牢固的经济联系,众多的科教合作项目以及中国一贯不干涉美国事务的一贯政策,但这种情况仍在发生。

妖魔化

华盛顿特区著名的反华人士包括联邦调查局局长克里斯托弗·雷,彼得·纳瓦罗,贸易和制造政策办公室白宫负责人,参议员马可·鲁比奥和德里克·西科斯。 美国企业研究所。 为了回应冷战时期使用的语言,他们妖魔化中国为极权国家,有可能推翻以美国为首的世界秩序。 此外,特朗普政府正试图通过施加强大压力来限制中国的经济和地缘政治进步,例如建议盟国不要购买中国技术或向中国出售先进技术。

无论中国做什么,这些批评家仍然对中国怀有敌意。 这让人想起1980年代和1990年代,当时美国将经济上强大的日本视为对该国安全的严重威胁,尽管日本是一个尚未被指控普遍侵犯人权的民主国家。 同样,只要美国人将中国视为“平等竞争者”,即使中国领导人坚持美国,美国也将中国视为威胁。

正在进行的中美贸易谈判就是一个很好的例子。 如果美国人没有得到他们想要的东西,他们只会实行关税和制裁。 有人可以说,美国大体上切断了外交手段,赞成无需谈判的主张。

世界霸权

En slik holdning deles av både demokrater og republikanere og reflekterer det underliggende synet at USA må opprettholde sin verdensdominans for enhver pris. Da den kalde krigen tok slutt, var det mange i det amerikanske utenrikspolitiske establishment som konkluderte med at fiendtligheten mot Sovjetunionen hadde sikret seieren. USA ble derfor enda mer tilbøyelig til å bruke militærmakt, og utpekte seg selv som en «uunnværlig nasjon» med autoritet til å handle når, hvor og hvordan den finner det best.

De amerikanske elitene er forkjempere for en storslått strategi for «liberalt hegemoni». Men selv om den gir seg ut for å fremme liberale verdier, er denne strategien i høy grad revisjonistisk, siden den søker å gjenskape sin hjemlige politikk overalt. Resultatet er at USA har utkjempet en lang rekke meningsløse kriger som har ført til ødelagte stater (som i tilfellet Libya) og langvarige okkupasjoner (som i Afghanistan).

Administrasjonen til president Donald Trump har i stor grad skjerpet
den antikinesiske retorikken.

Som Janine R. Wedel hevder i sin bok Shadow Elite, er USAs utenrikspolitiske eliter avhengige av denne agendaen, siden den styrker selvfølelsen deres, øker statusen deres og til og med kan gjøre dem rike. Såkalte eksperter som har vært på amerikansk tv og snakket varmt for regimeskifte, har ofte skjulte interessekonflikter, for eksempel er de aksjeeiere i private selskaper som tjener på kontrakter med det amerikanske militæret.

I dag er USA verdens ledende våpeneksportør og bruker like oppunder en billion dollar i året på militæret, mer enn de ni neste landene til sammen. Og dette tallet omfatter ikke de faktiske kostnadene til krigføring, som beløper seg til flere billioner dollar.

威胁

Intervensjonismen selges til den amerikanske offentligheten og USAs allierte ved hjelp av kunstig opphaussing av trusler. Tilhengerne av denne politikken vet at ved å skape frykt, usikkerhet og et bilde av sårbarhet – med støtte fra ukritiske medier – vil de få mandat til å bekjempe disse fremmede «fiendene». Og de har perfeksjonert denne teknikken ved å presse avvikere i USAs utenrikspolitiske miljø til å slutte seg til deres krigsfremmende narrativ.

De med avvikende meninger, som den amerikanske økonomen Paul Craig Roberts, blir ofte nektet adgang til tradisjonelle medier og ekskludert fra viktige møter. Kritikere kan også bli ofre for karakterdrap. Kongresskvinnen Ilhan Omar har for eksempel blitt kalt antisemitt for å ha pekt på at Israels støttespillere lykkes i å påvirke amerikansk utenrikspolitikk.

Det vil være et stort feilgrep av USA å innta en kaldkrigspositur mot Kina. En slik politikk vil skade den globale økonomien ved å begrense handel og stimulere et voldsomt våpenkappløp, som i sin tur vil aktualisere «Thukydid-fellen» [refererer til at en framvoksende makt skaper frykt hos en etablert makt, som eskalerer mot krig, red.anm.] og lede til krig mot et Kina i vekst. Fiendskap mellom de to maktene vil dessuten kunne ødelegge for det globale samarbeidet som trengs for å møte felles problemer som klimakrisen.

Et nytt paradigme for internasjonale relasjoner er nødvendig for å unngå et slikt utfall. I dag bygger amerikansk utenrikspolitikk på prinsippet om at USA ikke har noen faste venner, bare faste interesser. Greit nok. Men med mindre amerikanske politikere beslutter at det er av permanent interesse for USA å hjelpe verden til å nå felles mål, som en bærekraftig utvikling, vil en slik innstilling få katastrofale følger. USA står overfor et avgjørende valg om hvordan de skal forholde seg til Kinas vekst. Med realisme, kreativitet og viljestyrke kan de amerikanske lederne være forløpere for en ny æra innen internasjonale relasjoner, der nødvendigheten av fred trumfer krigshisserne. Men ikke vedd på det.


由Lasse Takle翻译

195挪威克朗订阅季