以人为本


SNOWDEN: 间谍,叛徒还是爱国者? 答案取决于您问谁。

头像
Kolle是Ny Tid的编辑总监。
邮箱: iril@nytid.no
发布时间:2019年10月01日
永久记录(系统错误)
作者: 爱德华·斯诺登
出版商: 麦克米伦,美国

想象一下,某人可以访问搜索引擎,与您使用Google时一样,您和您的所有个人数据都可以访问:电话,私人照片,私密视频,尴尬的电子邮件,您想要的小秘密和大秘密。 XKEYSCORE 它被称为“搜索引擎”,美国国家安全局(NSA)使用它来监听我们的私人事务。 唯一需要的是唯一标识:例如您的私人电子邮件地址。 国家安全局还与其他国家的情报机构(包括澳大利亚,日本和德国)共享了该技术。 我们完全知道这样的数据收集是可能的,我们感谢雪人Edward Snowden。

美国起诉斯诺登

当天 永久记录 来到书店,美国当局上法庭了,斯诺登在推特上说。 “该出版物违反了保密协议”-这意味着当局必须阅读并批准此类书籍。 美国司法部的一份声明说,此诉讼还旨在防止斯诺登通过售书获利:“我们不希望个人在不履行出版义务的情况下以牺牲美国为代价来致富。”

永久记录 (系统错误 挪威的一本书)开头是“我曾经为政府工作,现在我为公众工作”。 但是,花时间来弄清楚斯诺登的意思是什么。 我们首先需要了解很多技术信息。

所有交通都是通过美国

Ifølge boken går 90 prosent av all internett-trafikk via amerikanske servere eller bruker amerikanskutviklet teknologi. I kjølvannet av 9/11 utviklet USA nye metoder og har også økt omfanget av overvåkningen. Snowden, stolt av å fått en høy sikkerhetsklarering allerede som 22-åring, var med på å utvikle deler av teknologien. Senere oppdaget han ved en feiltagelse hvor omfattende overvåkningen er i topphemmelige dokumenter. Fra at teknologi er blitt brukt til å forsvare USA, brukes den til å spionere på nasjonens innbyggere – inkludert privat kommunikasjon og innsamling av metadata. Og verktøyene blir stadig mer avanserte.

Som ansatt hos den eksterne leverandøren Booz Allen Hamilton fikk Snowden tilgang til alt hos NSA. Ett eksempel fra boken er PRISM, som lar 国家安全局 samle inn og lagre brukerdata fra gigantselskaper som Microsoft, Google, Facebook, YouTube og Apple – inkludert e-post, videosamtaler, foto og lydopptak lagret i skytjenester. Omfanget er vanvittig. Men lederen for nasjonal etterretning, James Clapper, vitnet likevel for en senatskomité i 2013 og nektet for at NSA hadde samlet inn data om amerikanske borgere.

Vincent Silvestro

Etter hvert ble Snowden bekymret over at folk ikke var klar over at de ble overvåket. I boken legger han vekt på at dette er et brudd på grunnloven. Han ble plaget av dårlig samvittighet og stress, og utviklet epilepsi.

Kollegaene delte imidlertid ikke hans bekymringer for snokingen de holdt på med, og han var alene med sine samvittighetskvaler – han kunne heller ikke snakke med samboeren sin om dem. Snowden kom fram til at overvåkningspraksisen måtte offentliggjøres. Han skriver at han ikke ser varsling som en radikal handling, men en mulighet for å «reparere et system som er ødelagt». Snowden ønsket å avsløre at myndighetene hadde utviklet og igangsatt et globalt system for masseovervåkning, uten at borgerne var informert eller hadde godkjent dette. Han var villig til å risikere alt for å få informasjonen ut til folket, som han oppfattet som sin egentlige oppdragsgiver.

Journalister med svake rutiner

Snowden skriver svært detaljert om hvordan han, uten å bli oppdaget, samlet bevis som han smuglet ut på SD-minnebrikker det tok mange timer å fylle opp. Imens vurderte han hvilke journalister og medier – også 维基解密 – som kunne hjelpe ham. Snowden ønsket ikke å dumpe alt ut i det offentlige rom, noe som ville skjedd om han brukte WikiLeaks. Han ønsket heller å bruke journalister som kunne hjelpe ham med å offentliggjøre informasjonen stykkevis – ikke minst for å unngå at all oppmerksomheten ble rettet mot ham i starten.

Da han fikk kontakt med journalistene, strevde han imidlertid med journalistenes mangelfulle krypterings- og sikkerhetsrutiner. Det som så skjedde, er kjent stoff fra blant annet regissør Laura Poitras’ dokumentarfilm 第四公民 (2014): På et hotellrom i Hongkong ga Snowden fra seg NSA-materiale med bevis for spionasje til journalistene Glenn Greenwald og Ewan MacAskill (守护者).

Forlatt uten forvarsel

Det er litt synd at bokens redaktør ikke ba Snowden om å utelate en del av data- og krypteringsdetaljene og heller gi mer plass til flere personlige refleksjoner. Det er heller tanker rundt internett, privatlivets anonymitet og ikke minst tekniske løsninger som preger bokens siste halvdel.

USA spionerer på nasjonens innbyggere – inkludert privat kommunikasjon og innsamling av metadata.

Mot slutten dukker det likevel opp noen utdrag fra kjærestens dagbok – et forfriskende pust. Hun ble forlatt – uten forvarsel – med en lapp på kjøkkenbordet om at Snowden var på jobbreise. Det var hun som fikk 联邦调查局 på døren, hun som måtte i gjentatte lange avhør (uten å vite noen ting) og ble fotfulgt av FBI døgnet rundt mens Snowden gjemte seg i utlandet. I dag lever han under midlertidig asyl i Russland sammen med kjæresten. De giftet seg for to år siden, forteller boken avslutningsvis.

监控

Som leser kan man spørre seg hvorfor innsamling av personlige opplysninger egentlig er så farlig: Hva kan denne informasjonen brukes til? Snowden virker mer opptatt av at overvåkning er feil enn av å spekulere på eventuelle konsekvenser. Men det faktum at alle våre data kan vare evig, gir oss et spesielt ansvar for å sørge for at dataene ikke skal kunne brukes mot oss i framtiden, eller brukes mot våre etterkommere, skriver han. Snowden peker på problemet, men overlater til oss å gjøre noe med det.

Det er kanskje ikke så farlig at noen får greie på hva du spiste til middag, men hvem du omgås, din politiske eller seksuelle orientering vil du kanskje foretrekke å holde for deg selv? Alt du gjør som er avvikende fra samfunnets eksisterende normer, kan tenkes å bli brukt mot deg senere i livet. Slik vi nå kjenner til at Kina bruker sitt sosiale poengsystem – med sanksjoner som at du kan nektes å kjøpe en togbillett.


Aschehoug utga boken på norsk i september med tittelen 系统错误, oversatt av Lene Stokseth.

VG: USA saksøker Snowden