工人出路。 ©LOVE LUC(比利时)。 请参阅WWW.LIBEX.EU

公民工资或负税?


XNUMX月民用薪水管理人员

Ny Tid的负责编辑
邮箱: truls@nytid.no
发布时间:2019年08月01日

现在是八月,许多人在假期后都回到工作中-因此,让我争论一下可能的公民工资。 自由党先前提出的公民工资,今天可以支持穷人和有需要的人,但也可以为那些不从事工资工作并且乐于为社会贡献利润的人提供帮助。 并非所有人类活动都“付出”。

不幸的是,工党,LO和右派现在都显得保守,因为他们把传统的工资工作放在首位。 在书中 博格工资。 改变游戏的想法 由Ingeborg Eliassen和Sven Egil Omdal [2018年XNUMX月《新时报》评论]作者对权利规定了“加强的工作范围”提出了一些批评。 工党副领导人哈迪亚·塔吉克(Hadia Tajik)向埃里亚森/奥姆达尔(Eliassen / Omdal)讲述了履行职责的重要性:“早上九点上班不应该成为负担。”她还对技术表示怀疑,因为它“会改变我们的工作生活”。 。 LO领导人汉斯·克里斯蒂安·加布里埃尔森(Hans-Christian Gabrielsen)对平民薪酬的想法持否定态度(另见报纸第9页的摘录),因为它“触及工会运动最深远的价值之一:劳工将获得回报”。

最重要的是,索伯格,塔吉克和加布里埃尔森强调的某人的职责是传统的带薪工资工作,这可能与自动化技术和新价值步调不一致。 这不仅适用于无人驾驶汽车,机器人和人工智能。

电力生产

为什么工资劳动仍然如此重要? 160多年前,卡尔·马克思(Karl Marx)理解机械自动化的重要性时就已经批评了传统的工资劳动。 马克思写道:“……今天的财富所依据的工作时间,是与大工业本身创造的这种新的[自动化机械/系统]区别的糟糕基础。 […]工作时间停止,并且必须不再作为标准。“¹

Poenget må være den langsiktige produktivkraften– med fellesverdier og verdsatte forskjeller, individuell frihet,mental utvikling og et minstemål av materiell velferd.

Og for 15 år siden problematiserte den italienske filosofen Paul Virno i 众多语法 skillet mellom det betalte og det ubetalte arbeidet – mellom tradisjonelt industriarbeid og virksomme mennesker i det nye kunnskapssamfunnet. Som Virno påpeker i tråd med Marx, har 抽象 (og vitenskapelig) kunnskap blitt «intet mindre enn den vesentligste produktivkraften», hvor tradisjonelt og fysisk repetitivt arbeid bare inngår som en del av dette.

195挪威克朗订阅季

Eksempelvis har verden i dag samlet opp en kollektiv kunnskap som entreprenører, programmerere, investorer og andre gratis trekker veksler på idet nye produkter og tjenester skapes. Den norske økonomen Kalle Moene nevner også disse mer usynlige samfunnsverdiene vi alle har bidratt til – noe som gir tekno-gründere og investorer grunnlag for å lykkes.

Stadig flere økonomer mener at størsteparten av den økonomiske veksten verden har opplevd de siste tiårene, ikke kommer fra det fysiske arbeidet vi nedlegger, men skyldes avkastningen av alt generasjonene før oss har investert i forskning, utdanning og utvikling av stadig bedre maskiner (ifølge boken Borgerlønn).

Dessverre har politikeres insistering på det «produktive» arbeidet – på å øke brutto nasjonalprodukt (BNP) – medført at vi i stedet for å ta ut 100 års økonomisk vekst i mer fritid, har vekslet hele gevinsten inn i økt forbruk. Som anarkisten David Graeber tydelig har beskrevet (se NY TID februar 2017), har vi fått en rekke 废话 工作, der det produseres produkter ingen egentlig trenger.

Velferd

Nytenkende nok vil New Zealands statsminister Jacinda Ardern nå ikke lenger måle samfunnsproduksjonen i BNP, men styre landet ut fra et «well-being budget». Hun kritiserer BNP og vekst for å være en dårlig målestokk for gode livsvilkår. I New Zealand rettes derfor statsbudsjettet heller mot viktige innsatsområder som mental helse, redusert barnefattigdom, minoriteter, reduserte CO2-utslipp samt storsatsing på digitalisering. Samfunnet måles ut fra 61 faktorer – alt fra ensomhet, tillit til myndighetene, og lik tilgang til vannressurser.

Å budsjettere ut fra dette er helt nytt. Men Bhutans myndigheter lanserte allerede på 1970-tallet «Gross National Happiness» (GNH) som en viktigere målestokk enn BNP – og den ble senere tatt inn i grunnloven. I dag utsteder også FN sin årlige 世界快乐报告, gjerne basert på artikkel 22 i FNs universelle menneskerettighetserklæring (1948): «Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet.»

Negativ skatt

波肯 Borgerlønn presenterer samtidig en rekke motforestillinger til betingelsesløst å få utbetalt penger. Som at det kan ta vekk motivasjonen for noen til å jobbe. Men hvorfor forenkler ikke et rikt land som Norge sitt enorme byråkratiske kontrollapparat med pensjoner, trygdeordninger, studentstipender, kulturstipender, foreldrepermisjoner og støtteordninger – henimot borgerlønn? Vi kunne nytenkende gått foran som eksempel, framfor bare å sitte på den gamle arbeidsutmattende karusellen av et samfunn.

Kan man ikke finansiere borgerlønnen med ressursleie eller grunnrente på historisk investert felleseie og jordens mange ressurser?

Samtidig er en 万能 borgerlønn uten betingelser naivt, og neppe bærekraftig på sikt. Og med for store sosiale ytelser kan man ende opp med dobbel statsgjeld – noe nettopp Emmanuel Macrons forgjenger, François Hollande, gjorde. Poenget bør være den langsiktige produktivkraften – med skaperkraft, verdsatte forskjeller, individuell frihet, fellesskap, mental utvikling og et minstemål av materiell velferd. Framfor universell borgerlønn kunne man heller innført en «negativ skatt», der de som tjener nok, betaler skatt, og de som tjener ned mot en fastsatt «minimumsinntekt» (1000 euro/måned er foreslått), får trinnvis kompensasjon – gjerne utomatisert av algoritmer hos skatteetaten. Som negativ skatt vil borgerlønnen være behovsprøvd.

Eksempelvis har Italia nå innført «Citizens’ Wage» som kan gi rundt 2,7 millioner mennesker en negativ skatt eller borgerlønn – på rundt 5000 euro årlig. Dette er tilgjengelig for familier som årlig tjener mindre enn 9360 euro og som stiller seg til rådighet for mulig arbeid. Da dette ble lansert, ble myndighetene overrasket over at langt færre enn forventet kastet seg over muligheten.

Å dele

Men hvordan kan man finansiere borgerlønnen? Det kan væe gjennom ressursleiegrunnrente på historisk investert felleseie og klodens mange ressurser. I Norge betaler van nkraftverk 33 prosent grunnrenteskatt i tillegg til bedriftskatt. Oljeselskap betaler 55 prosent særskatt for å få lov til å hente opp de verdiene som millioner av år med geologisk utvikling har lagret i havbunnen. Og oppdrettsnæringen som i dag burde betale «leie» – forurenser også. Man kan hente grunnrente til borgerlønn fra bruk av naturressurser, mineraler, tomtegrunner, eller eksempelvis luftrommet til mobilnettverk? Om flere både nasjonalt og solidarisk internasjonalt ble mentalt innstilt på å dele mer, kunne man bidratt til borgerlønnens «felleskasse».

Kunne du tenke deg at vår olje og fisk ikke helt ut er «norske»? Jeg minner om anarkistenes «Eiendom er tyveri!» – for hvem eier vannet, atmosfæren, vinden og solen?

Slike grunnrenter kunne også tilfalle idealister, hjelpsomme mennesker eller skapende sjeler som ikke ønsker å leve etter profittbehov, men har valgt «ulønnsomme» veier. Som også Borgerlønn nevner.

Og hva med alle verdens frilansere (i USA har halvparten helt eller delvis slikt arbeid) og dem som er i ferd med å bli automatisert bort av roboter og ny teknologi? Eller dem som ikke er private arvinger i overprisede boliger?

Er det ikke på tide å høre på Marx og politisere betydningen av ny teknologi og større mangfold? Det er på tide å innføre løsninger der mange som er ulønnet virksomme eller forhindret fra å arbeide, møtes med en solidarisk støtte i form av borgerlønn.


1 Grundrisse der Kritik der Politischen Ökonomie, kapittel «Notater om maskiner», 1858, min oversettelse.

Utdrag av boken Borgerlønn leser du her.