等待。 导演埃米尔·朗伯勒(Emil Langballe)

模式难民


Rokhsar Sediqi今年14岁,与家人一起住在丹麦,已经等待了四年居留许可。 但是,关于她的命运的重要而人道的描述却令人震惊。

头像
桑德斯是一位评论家,住在鹿特丹。
邮箱: willemienwsanders@gmail.com
发布时间:2017年02月16日
等待。
导向器: 埃米尔·朗巴尔
()

我们见面时,罗克萨(Rokhsar)才14岁。 在2010年他们逃离阿富汗后,她与家人一起在丹麦寻求庇护申请的答案。作为家庭中最小的一位,她一到学校就开始上学,并迅速学习了丹麦语。 现在,她是家庭发言人,与丹麦移民局和丹麦难民委员会联系,与律师Aage Kramp对话并为父母翻译。 这些机构没有机会向罗克萨尔提供有关其案情的信息,因此他们正在不懈地努力寻找进展情况。 做出否定决定后,律师克兰普(Kramp)认为有另一种可能性:《联合国儿童权利公约》第9段第c款,由于罗克萨尔迅速而全面地融入丹麦社会的特殊情况,这可能很重要。 除了与当局联络带来的压力外,她现在还认为,由她自己决定的情况将决定家庭的未来和命运。 罗赫萨尔(Rokhsar)关注阿富汗新闻,在YouTube上,她以法尔昆达·马利克扎达(Farkhunda Malikzada)的图像为例,说明她是否再次遭到庇护而等待着她(马利克扎达被错误地指控烧死一个欺负者后被欺负者殴打致死)。古兰经)。 对于一个年轻人来说,这是一个沉重的负担,到了对罗克萨尔来说已经变得太多了。 她在责任感,家庭要求和对自己未来的不确定性的压力下崩溃了。

惺惺相惜。 等待 努力提请人们注意年复一年地生活在非人类中的非人类。 不仅与难民组织进行了无休止的电话交谈,而且卢克萨尔与他的朋友的互动也说明了这一点。 当朋友们计划下个月的活动时,罗克萨尔甚至不确定她第二天是否会在丹麦。 她一直在寻求朋友的安慰。 电影结束时,她才16岁-还在等待中。

Filmen har en svært humanistisk tilnærming og tar fullt ut parti med Rokhsar og familien hennes. Myndighetene holdes på avstand, for det meste ute av syns- og hørevidde. Alle gode intensjoner til tross er det noe ubehagelig over akkurat dét. Rokhsar fremstår umiddelbart som sympatisk: en velintegrert, pen og moderne ung dame som snakker flytende dansk, har mange venner, spiller fotball og blir valgt til årets spiller av den lokale klubben. Det er umulig ikke å like henne. Fokuset er hele tiden på Rokhsar – vi får vite svært lite om resten av familien, særlig søsknene. Det er Rokhsar vi følger rundt omkring, og det er hennes voice over-fortelling som avdekker familiens fortid. Vi får høre at den eldre broren ble drept i Afghanistan, og at det var derfor de flyktet. Gradvis erfarer vi mer om familiens flukt fra Afghanistan; at familien ble splittet i to år og at de ble gjenforent for noen få år siden. Men kamera ligger nesten konstant på Rokhsar, enten sammen med andre eller alene. Dette kunne fungert dersom tanken var å la tilskuerne dele hennes perspektiv, hennes mangel på informasjon og den fryktelige ventingen på en avgjørelse. Men det er også lagt inn arkivmateriale fra Afghanistan uten relevant kontekst: bilder fra kommunistperioden og fra reiser over snøkledte fjell. Dessuten er det opptak av landskap og veier gjennom noe som likner et hull. Dette synes å være forsøk på å visualisere datidens politiske omstendigheter og selve flukten, og i tillegg Rokhsars tanker. Men på en eller annen måte fungerer det ikke.

Hun bryter sammen under vekten av ansvar, krav fra familien og uvisshet om egen fremtid.

Ubesvart. Rokhsar er ikke av den mest ekspressive typen, så det er vrient å forstå hva som foregår inne i hodet hennes. Selv om hun forteller oss at hun sover dårlig og ligger mye våken, kommer besvimelsen og de suicidale tendensene hennes fullstendig overraskende på meg. Hva er det som foregår her?

Det ser ut til at filmskaperne i sin iver etter å fremme en mer human innvandringspolitikk har tatt denne mindreårige asylsøkeren og laget en historie rundt henne der bare én eneste tolkning tillates: Hun fortjener å få bli. Men hvor sant dét enn måtte være, reiser filmen mange ubesvarte spørsmål. Hva gjør de andre familiemedlemmene for å fremme sin sak? Vi blir på sett og vis presentert for den eldre søsteren Moska og broren Mokhtar, men de og resten av søsknene forblir temmelig fraværende. Hvem er de, og hvordan er situasjonen for dem? Hvorfor er Rokhsar den eneste som er integrert? Hvor er Rokhsars venner og familiene deres? Søsteren Moska og moren lærer dansk, og Rokhsar hjelper dem. Hvorfor må alt falle på henne?

Skurrer. Den ubehagelige følelsen tiltarutover i filmen. Den er sentimental, musikken stimulerer kontinuerlig til glade og sorgtunge følelser, og den oppleves rett og slett ikke som ærlig. På slutten av 等待 fremgår det at Rokhsar er sykmeldt fra skolen på ubestemt tid, og at hun har sluttet å spille fotball. Er det på grunn av ventingen, eller er det et resultat av byrden familien har lagt på skuldrene hennes? Og enda en ting: Bildene som ligger på filmens hjemmeside, er ikke stillbilder fra filmen, men av Rokhsar i det som ser ut som 时装拍摄. Jeg kan ikke annet enn å føle at den unge jenta utnyttes som en slags mønsterflyktning – av foreldrene på grunn av nødvendighet, men også av filmskaperne, i den gode saks tjeneste.

195挪威克朗订阅季